Politiet og nærleiken

Korleis organisera politiberedskapen i Indre Ryfylke slik at publikum føler seg trygge på å få den hjelpa dei treng når dei treng ho? Dette spørsmålet arbeider leiing og tillitsvalde i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt med å finna svaret på.
 
Politimeister Kaare Songstad fortener skryt for sin vilje til å sikra døgnbasert helgevakt i Sauda og Suldal. Han skal òg ha honnør for viljen til å styra ressursar frå Haugesund til Indre Ryfylke når behovet er der. At eit større vaktdistrikt gir betjentane teneste også i Haugesund og dermed større utfordringar og meir varierte arbeidsoppgåver, er òg ein spanande tanke. Eit slikt grep kan bidra til at nyutdanna politibetjentar finn det meir attraktivt å søka seg til distriktet. Konstruktive innspel som viser at Songstad er genuint oppteken av å betra beredskapen i den indre delen av politidistriktet han har ansvaret for.

Likevel er det spørsmål å diskutera. Er fleire betjentar på hjul isolert sett løysinga – sjølv om dei er på hjul døgeret rundt? Tryggleik har med kjensler å gjera. Det har med vissa om at hjelpa er nær å gjera. Føler saudabuen og suldølen seg tryggare når døgnvakt-patruljen er på hjul i Sunnhordland når noko skjer? Og motsett – også haugesundarane skal få hjelp når noko skjer på indre kai. Store avstandar er vanskeleg å organisera seg vekk frå.

Kanskje er det naivt, kanskje er det å drøyma seg tilbake til ei tid som aldri kjem att. Men kan me likevel bevara håpet om mindre, meir lokale politikontor med nok bemanning og ressursar til å betena sitt eige, avgrensa distrikt? Noko som òg er godt, førebyggande arbeid. Kan me bevara håpet om eit nær-politi der innbyggarane kjenner og er trygge på betjentane og der betjentane kjenner sitt distrikt?

Einaste løysinga me ser er fleire politibetjentar i operativ teneste. For det er personell det dreier seg om. Like vanskeleg som å organisera seg vekk frå fysiske avstandar er det å organisera seg vekk frå personalmangel. Tiltak er sett i verk for å utdanna fleire politibetjentar. Denne satsinga må halda fram, og styrkast. Og politibetjentane må få arbeidsforhold og løn som verkeleg gjer yrket attraktivt å søka seg til.

Medan dei komande politibetjentane sit på skulebenken, kan høgare løn og betre arbeidsforhold vonleg freista nokon av dei mange som har teke utdanninga men søkt seg over til andre yrke til å ta på seg uniforma att. Det kan raskt betra bemanningssituasjonen. Men då må dei ansvarlege på høgaste hald, både i politiet og i politikken, ta dei nødvendige grepa.