– Fullt mulig å varme opp stadionanlegget

Når man leser Ryfylke tirsdag 24. januar får man vite at man i Sauda må velge mellom et operativt idrettsanlegg eller varme i kommunale bygg gjennom vinteren. Det er ingen andre løsninger, og kostnaden er i tillegg enorm for kommunen om man ikke stenger ned stadion og fjerner muligheten for både organisert og uorganisert aktivitet. Dette blir fulgt opp av leder i Ryfylke på nettavisen som over samme lest slår fast at det er to mulige løsninger, enten varme i bygg, eller varme på stadion.

Har Sauda ett problem, eller har vi kun en utfordring? Kan eventuelt utfordringen løses om man har vilje og evne til å nytte den knappe ressursen best mulig?

Når de to beste treningsarenaene i desember har vært Eramet sin parkeringsplass og sentrumsgatene så er jeg sterkt tvilende til at det ikke finnes et handlingsrom for å prioritere tilgjengelig fjernvarme annerledes. Det er kjekt at sentrumsgatene er snøfrie, men når snøen er borte og det er mildt så er det fortvilende å se at det fortsatt fordamper fra fuktig asfalt mens stadion er nedsnødd.

Ved proaktiv drift og monitorering av værprognoser vil man fortsatt kunne styre vannet slik at det i kortere perioder kan omfordeles til stadion.

I ett samspill mellom de ulike aktørene som hver for seg har en mulighet til å bidra, kan man legge til rette for at man minimerer behovet for undervarme. Dess mindre snø som ligger på banen inn i en mildværsperiode – dess mindre energi trengs for å smelte resterende mengde.

Det som kanskje provoserer mest er påstanden som fremsettes når det går på økonomi. Denne påstanden hadde kun vært korrekt om valget reelt sett var å velge mellom stadion eller kommunale bygg. Her finnes det en reell mulighet til å optimalisere tilgjengelige ressurser, og da blir oppstillingen ikke korrekt. Det hadde jo vært interessant å høre hvor mye det har kostet å holde sentrumsgatene snøfrie og hvor mye energi som har gått med i gatene etter at snøen er smeltet.

Et par momenter til kan være greit å tenke over. Det er ikke bare gondol, svømmehall og snøfrie gater som trekker folk til Sauda som beboere eller hyttefolk. Det er totaltilbudet for hele familien som gjør Sauda til en interessant destinasjon både for hyttefolk og andre som vurderer å søke jobb bygda. For de som bruker noe tid på stadion gjennom en vinter så ser man at anlegget er godt bruk av siddiser og andre som ikke har bostedsadresse i bygde innerst i fjorden. I tillegg er det stor aktivitet av barn og ungdom som ikke ser på skigåing som en prioritert aktivitet.

Oppsummert mener jeg at det her finnes alternative løsninger som ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten til kommunale bygg eller ekstraordinære strømkostnader. Disse løsningene ligger opp i dagen og kan løses ved så enkle grep som kommunikasjon og samarbeid.

Rune Haugsvær