– Oppklarende leserbrev fra ei kunnskapsløs, redd, gammal kjerring som sprer skremselspropaganda om ammoniakken

Ja, karakteristikkene av oss som ikke ønsker en ammoniakkfabrikk på Birkeland eller lagringstank på Hesthammar nær sentrum, har vært mange fra de som ser en giftfabrikk som et gode for Sauda.

Etter å ha brukt utallige undervisningstimer på å nøste opp i roasting blant elever og samtale med dem om hva dette kan gjøre med oss mennesker, skal jeg vokte meg vel for å komme med karakteristikker tilbake. Da jeg nå har sett tilbake på leserinnlegg og frisket opp uttalelser om oss som kjenner på en sterk uro, tenker jeg det er på høy tid å dele mine erfaringer og betraktninger med alle saudabuer og andre som er involvert i prosessen rundt en eventuell fabrikk.

Jeg har vokst opp på gård med melkeproduksjon på Østlandet. Gjennom hele oppveksten hadde jeg stor glede av å hjelpe til med stell av dyra. Ammoniakkbehandlet halm var en del av foret til ungdyra gjennom vinteren, og da fikk jeg jevnlig kontakt med ammoniakkgass. Etter at kornet var tresket, ble halmen (stråene kornet vokser på) presset sammen til rektangulære halmballer med to tau rundt, stablet i store hauger og pakket inn i tett plast. (cirka 5 meter x 6 meter i 4 meter høyde) Deretter ble det tilsatt ammoniakkgass. Doseringen av ammoniakk var 2 – 3 prosent av totalvekten til halmen. Til slutt ble varseltrekanter festet på alle sider av halmhaugene. Ferdigbehandlet halm brukte vi som nevnt som fôr til dyra. Halmballene ble tatt ut av haugen og båret inn i låven.

Det er her min erfaring kommer fra. Når jeg fjernet tauene slik at halmen datt fra hverandre og gass ble frigjort, var jeg rask til å komme meg vekk fra området. Jeg gikk ikke tilbake og fortsatte arbeidet før konsentrasjonen av ammoniakk i lufta var til å puste i. Du blir ikke stående og sniffe» ammoniakk!

Da får du problemer med å puste og tårene begynner å renne omgående. Gassen var giftig!

Nå har jeg undret meg på hvor mye ammoniakk en slik halmballe på ca. 20 kg inneholdt. Et raskt regnestykke gav svaret: et sted mellom 0,4 -0,6 kg ammoniakk før den ble tatt ut av halmhaugen.

Er det rart jeg blir skremt når det er planer om å bygge en lagertank med en kapasitet på 30 000 tonn ammoniakk like ved sentrum? Vi snakker om svimlende 30 000 000 kg giftig gass! Og jeg klarte ikke å puste i omgivelser der kun 0,6 kg av gassen ble frigjort…

Jeg tviler ikke på at Iverson ønsker å bygge anlegg, transportrør og lagertanker så sikre som mulig. Det er de pålagt å gjøre. Uansett vil det være en fare for at ulykker kan skje. Media formidler at lekkasjer skjer i veletablerte anlegg med jevne mellomrom. I Sauda snakker vi om etablering av et grønt pilotanlegg i verdenssammenheng.

Og hvor er du og jeg da, dersom det skjer en lekkasje i Sauda? Er gassfabrikken med tilhørende infrastruktur planlagt i tilstrekkelig avstand fra befolkningen? Hvem vil garantere for at jeg ikke blir fanget i en giftig gassky?

Min erfaring er bakgrunnen for at jeg ikke ønsker en ammoniakkfabrikk på Birkeland. Den passer best i øppna landskap», ikke innerst i en fjord med fjell på alle kanter og kun 300 meter fra nærmeste boligfelt. Ifølge Seveso 3-direktivet er trygg avstand den første og viktigste barrieren mot giftige/eksplosive storulykkevirksomheter.

Tilbake til de ovenfor nevnte karakteristikker. Med to års høyskolestudier i naturfag føler jeg meg ikke kunnskapsløs når det gjelder ammoniakk. Ei heller når det kommer til behovet for å redusere utslipp av drivhusgasser til atmosfæren.

(Hvorvidt det å benytte 100 prosent ren vannkraft for så å sitte igjen med et sluttprodukt på omkring 40 prosent ammoniakk som muligens kan benyttes i skipstrafikken, stiller jeg meg undrende til.)

Jeg vil også avvise at jeg er ei bakstrebersk, eldre dame som bedriver skremselspropaganda og ikke ønsker utvikling og nye arbeidsplasser i Sauda.

Det jeg her deler med dere er mine opplevelser i nærkontakt med ammoniakkgass, og de er helt reelle.

For nærmere 20 år siden tok jeg utdanning i entreprenørskap. På den tiden ønsket politikere i kommunestyret samt andre instanser i bygda å få flere til å etablere egne virksomheter her. Selv hadde jeg et brennende engasjement og ønske om å kunne la alle elever være med på å starte, gjennomføre og avvikle en elevbedrift i løpet av 5.-7. klasse. Det er bevist at opplegget til Ungt Entreprenørskap gir en økt tro på og motivasjon til å kunne starte sin egen bedrift i voksen alder. Gull for Sauda, tenkte jeg da.

Slik ble det ikke. Politikere har kuttet gjentatte ganger i skolebudsjettet med det resultat at ressursene har blitt for knappe til å kunne prioritere entreprenørskap og gjennomføring av elevbedrifter. Kred til dere som opprettet Ung Kraft fondet og bevilget penger til gjennomføring av elevbedrift i fjor.

Apropos bedrifter; – jeg har vondt av de bedriftseierne på Birkeland som nå blir tvunget til å enten flytte og bygge nytt eller avvikle bedriften fordi kommunen bestemte at de har rett til å selge næringsarealet på ny til Iverson. Her er det snakk om mange som har jobbet dag og natt, satset penger de hadde og penger de har lånt for å bygge opp bedrifter som gir arbeidsplasser i Sauda. Hvilke signaler sender kommunen til oss innbyggere ved å behandle allerede etablerte bedriftseiere slik? Hvem ønsker/våger å etablere en liten bedrift på ei kommunal tildelt tomt heretter?

Når jeg leser referatet i Ryfylke fra utvalget for areal, næring og kultur (ANK) sin behandling av reguleringsplanen for ammoniakkutbygging hvor kommunen sin inngåtte avtale om å la Iverson kjøpe sorteringsanlegget» uten å kreve full dekning ved opparbeiding av nytt anlegg, blir jeg skremt. Går det virkelig an?

Hva vil dette koste kommunen og hvem skal ta den regningen? Skal det dekkes ved å øke de kommunale avgiftene til nye høyder? Og hvordan kan dere politikere kjøre denne saken videre i ekspressfart når det kun er en bedrift som har underskrevet avtalen om relokalisering?

Når Iverson uttaler seg ser det ut for at alle avtaler er i orden og bedriftseierne har sagt ja til å flytte, noen til Saudasjøen og andre der sorteringsanlegget ligger nå. Dette stemmer jo ikke!

Iverson sine vyer om å utvikle en ny flott næringspark på Birkeland oppnås neppe ved å spre bedrifter rundt i hele bygda.

Dette leder meg over på hvorfor jeg ikke har søkt informasjon på Iverson sine grønne kafeer» i det siste, men heller lest plandokumenter i saken i tillegg til fakta om ammoniakk, blant annet om hvordan ammoniakk spres i luft på SINTEF sin blogg. (Dette er til informasjon et tema det fremdeles forskes på da en ikke har nok kunnskap pr. desember 2024. Google gjerne selv; på blogg.sintef.no Ammoniakk: Fra rengjøringsmiddel til maritimt drivstoff. Det kan være veldig interessant å lese oppdatert informasjon om mulighetene og utfordringene omkring ammoniakk og hvor moden forskerne anser teknologien å være.)

Når vi motstandere blir beskyldt for å spre skremselspropaganda, ja da tenker jeg at de som er ansatt i Iverson frykter gode motargumenter, de er jo naturlig nok farget av å ville ro sitt prosjekt i land.

Da saudabuen fikk øynene opp for hva planene om en mulig etablering av ammoniakkfabrikk på Birkeland vil innebære og motstanden økte, ble motstandere karakterisert på en slik måte at min tillit til saklig og nøytral informasjon fra Iverson eFuels forsvant.

Jeg skulle ønske at dere politikere hadde vært mer kommuniserende med innbyggerne i Sauda. Det er tross alt vi som har vist dere tillit og valgt dere inn i kommunestyret.

Spesielt sett i lys av at det utallige ganger er formidlet at flere frykter produksjon og lagring av en giftig og potensielt dødelig gass i nærområdet her innerst i fjorden.

Siste nytt fra PST/NSM er at sannsynligheten for sabotasje på kritisk infrastruktur nå er på et høyere nivå enda gjeldende ROS-analyser for ammoniakkproduksjon i Sauda ble foretatt. Av den grunn krever jeg at ROS-analyse blir oppdatert i forhold til dagens trusselbilde før videre beslutninger tas.

Inger Margrethe Thomassen