– Velferdsstaten er til for familiene

Det er en myte at KrF vil for mye i familiepolitikken. Tvert om vil KrF mindre med politikken. Ikke fordi politikken er uviktig, men fordi samfunnet bygges nedenfra, av familiene og sivilsamfunnet.

Der venstresidens klamme hånd vil at politikken skal styre familiene i en bestemt retning, ønsker KrF isteden en varm hånd som gir familiene frihet. Og det burde ikke sjokkere, for det er familiene selv som kjenner sine behov best – ikke oss politikere.

Fødselsraten i Norge har kollapset de siste årene. I 2009 var fødselsraten i Norge 1,98 barn per kvinne. 14 år senere, i 2024, var tallet 1,44 barn per kvinne.

Samtidig forteller flere familier at de ønsker seg flere barn – og det enda tidligere – men at økonomi og dagens familiepolitikk stopper dem. Det er et paradoks vi må ta på alvor. Regjeringen sitter på vent, og viser kun til nok et utvalg som skal levere sin rapport i 2026.

Vi trenger en ny kurs for familiepolitikken. Å ønske seg og få barn er tross alt dypt personlig. Ikke engang den gjerrigste kommunist får barn for å redde velferdsstaten.

En ny familiepolitikk må begynne med tillit. Tillit til at foreldre selv vet hva som er best for sine barn.

Da må foreldrene få bestemme fordelingen av foreldrepermisjonen helt fritt. Og når prisen på maten rundt kjøkkenbordet også slår rekorder – og etter alle solemerker vil fortsette å gjøre det – må familiene få sitte igjen med mer.

KrF vil noe nytt. Vi vil gi familier skattelette per barn: 50 000 kroner i skattefradrag for barn nummer en og to, 100 000 kroner fra og med det tredje barnet. For en familie med tre barn vil det bety 44 000 kroner i skattelette.

Og som et moderne statsbudsjett må tilpasses livene folk faktisk lever, må også et moderne arbeidsliv tilpasses livene folk faktisk lever. For når familier velger annerledes enn det politikere legger til rette for, er det tross alt ikke familiene som er på villspor.

Vi må derfor ønske så mye mer av familiepolitikken enn før, som å la én av foreldrene ha rett til å jobbe i 80 prosent stilling med kompensasjon fra staten frem til barnet er tre år. Regjeringens smålige kutt i kontantstøtten må også reverseres. Det er ikke luksus for noen få, men muligheter for flere.

Familiepolitikken trenger en ny kurs, slik at flere familier kan få det antallet barn de ønsker seg, når de ønsker det. Det er en familiepolitikk for vår tid.