Morfar jobbet med vannkraftutbygging i Sauda og var gullgraver i Canada

Min morfar kom fra Selfors (Mo i Rana) født 1895. Han het Håkon Martin Sivertsen og min mormor Antoinette Marie Johansen. Hun ble født på gården Villen Grubhei Mo i Rana (født 1896).

På grunn av lite tilbud på arbeid der nord kom de til Sauda via Stord (Leirvik). Der arbeidet min morfar i en gruve. Så kom de med båt til Sauda. Der bodde de først i det gamle skolehuset på Birkeland. Der var det svært kaldt om vintrene.

Arbeidet med den første vannkraftutbyggingen i Saudafjellene var et veldig tungt arbeid.

Arbeiderne bodde i ganske kummerlige forhold. Betongen ble blandet for hånd. Vanntunneler ble boret, men det var ikke vanndemping på boremaskinene. Flere fikk støvlunger og lungebrann og døde i tidlig alder.

Flere hustruer ble uten mann til å forsørge seg og sine barn og måtte forsørge seg selv. Flere hadde mange barn. Så måtte de for eksempel vaske for folk, plukke bær og selge for å livnære seg selv og barna. Dette skjedde altså i 1920-1930- årene.

Flere familier klarte seg bra, men ikke alle.

På bildet ved rørgata ser dere min morfar, sammen med en oppsynsmann. Her jobbet han på ”Buen”. Denne rørgata renner det ikke vann i nå. Den er nedlagt. Der er kommet ny stor vanntunnel mellom Storlidammen og Sønnåhavn.

Mens han bodde i Sauda reiste han til Canada for å jobbe i en gullgruve noen år. Han tjente der svært godt. Da han kom til Sauda igjen hadde han med seg gullstøv. Det solgt han i Bergen og fikk tusen kroner, og da ble det en stor bedring i familiens økonomi.

Men som flere andre fikk også han lungebrann og døde, 39 år gammel. Da satt min mormor igjen med fire små barn. Det var ganske vanskelig for henne å brødfø seg og sine, men hun klarte det.

Vi har mye å takke disse flinke arbeidsfolkene for. På grunn av vannkraftutbyggingen ble smelteverket til og mange arbeidsplasser ble skapt. Folketallet i Sauda økte mye etter kraftutbyggingen og dannet grunnlaget for den relativt gode velstanden vi har nå.