Klimaendringane bekymrar nordmenn, men dei fryktar også negative konsekvensar av politikken for å hindre endringane. Her skuleelevar i klimastreik framfor Stortinget i Oslo i 2019.
NPK
Sju av ti meiner klimatrusselen er eit alvorleg problem
Ein ny
rapport frå forskingsinstituttet Nordregio viser at det er fleire her i landet som er bekymra for tap av arbeidsplassar på grunn av klimapolitikken, enn i nabolanda våre.
Alle dei nordiske landa har ambisiøse mål for å redusere klimagassutsleppa innan 2030, frå minst 40 prosent samanlikna med 1990 på Island, til 70 prosent i Danmark.
– Resultata viser at nordiske borgarar er bekymra for klimaendringane og til ei viss grad villige til å gjere noko for å kjempe mot dei. Men rapporten viser også at haldningar til klimapolitikk og oppfatningar om rettferd blir påverka av sosiodemografiske faktorar som alder, kjønn og utdanning. Det er viktig å ta omsyn til dette for å sikre at klimapolitikken er rettferdig for alle, seier Carlos Tapia, som leidde arbeidet med rapporten.
I Noreg meiner 48 prosent at det bør brukast meir pengar på å førebyggje klimaendringar, sjølv om det tyder å auke skattane. I Sverige (55 prosent) og Danmark (52 prosent) ønskjer fleirtalet meir innsats, medan i Finland er det berre 37 prosent som ønskjer fleire investeringar.
Nordmenn har minst tru på at det blir skapt nye arbeidsplassar i deira nabolag på grunn av klimapolitikken (39 prosent). I tillegg forventar 56 prosent av nordmenn prisauke på grunn av klimapolitikken, også det fleire enn i dei andre nordiske landa.
I Norden som heilskap er kvinner, bybuarar og universitetsutdanna meir bekymra for klimaendringane enn andre, og meir positive til å investere meir ressursar for å hindre dei. Eit fleirtal av den norske befolkninga (55 prosent) meiner at klimapolitikken er urettferdig ut frå eit inntektsperspektiv, og fleirtalet i dei andre nordiske landa er samde i dette.
