Verdensdagen for Mental Helse: Foredrag med Alexander Skadberg

Verdensdagen for psykisk helse markeres hvert år 10. oktober. Dagen setter søkelys på psykisk helse, forebygging, åpenhet og betydningen av å ha noen å høre til hos. Mye oppleves mer urolig enn før. Det er mer støy, hardere fronter og færre enkle svar. Uro og usikkerhet kan gjøre oss mer skeptiske – til hverandre og til det som før kjentes trygt. Når vi opplever at tillitt blir misbrukt, settes det spor. Det er menneskelig å bli mer på vakt. Vi får mindre overskudd til å møte hverandre med velvilje. Det blir lettere å mistenkeliggjøre enn å forstå. Viktige samtaler flyttes bak lukkede dører, og fellesskapet svekkes. I møte med uro, frykt og splittelse er tillitt en av de sterkeste motkreftene vi har.

Den siste onsdagen i september skal det være to foredrag i Sauda med Alexander Skadberg. Igjennom mange år har vi hatt samarbeid med Sauda vidaregåande skule der alle elevene får foredrag på dagtid og det er åpent foredrag på kvelden for alle.

Hvem er Alexander Skadberg? Alexander Skadberg er en norsk, prisbelønnet foredragsholder og miljøarbeider fra Bodø. Han er særlig kjent for å formidle om psykisk helse hos barn og unge, barnevern, adopsjon og utenforskap, mobbing, rus og en krevende oppvekst – og hvordan trygge voksne kan hjelpe unge som strever. Han bruker egne erfaringer i foredraget «Fra problembarn til problemløser» og i sceneforestillingen «Mannen i speilet». Skadberg har også deltatt i tv-programmet 71° nord.

I 2019 ble han utnevnt til Bodø-ambassadør og mottok Terje Nilsens ærespris for arbeidet sitt med psykisk helse. Fagfokus beskriver ham som en foredragsholder som ønsker å gi håp og synliggjøre betydningen av støttespillere rundt utsatte barn og unge. Alexander Skadberg har selv fortalt åpent om en svært krevende oppvekst:

Han ble født i Colombia og bodde på barnehjem før han ble adoptert til Bodø da han var rundt 22 måneder gammel. I Norge opplevde han tidlig at han var annerledes. Han har beskrevet utenforskap, rasisme, mobbing, stamming og identitetsproblemer, samt en vedvarende følelse av ikke å høre til. Hjemmet var preget av store belastninger: Faren hadde alkoholproblemer, broren utviklet rusavhengighet, og moren forsøkte i stor grad alene å holde familien samlet. Han fikk tidlig en ADHD-diagnose som i senere omtaler er blitt kalt omdiskutert. Han slet med sinne, impulsivitet og konsentrasjon, og opplevde ofte å bli betraktet som et «problembarn» fremfor å bli forstått. Som tenåring kom han inn i miljøer med rus og kriminalitet. Fra han var omtrent 14 år, bodde han på ungdomshjem og andre institusjoner under barnevernet. Skolegangen var vanskelig. Han skulket mye, falt utenfor og droppet ut av videregående etter flere forsøk. Ifølge hans egen formidling besto han ikke en skoleeksamen før han var 29 år. Senere tok han fagbrev og arbeidet blant annet som renholder. Han har også fortalt offentlig om overgrep og gjentatte opplevelser av å bli forlatt. Dette er en viktig del av bakgrunnen for boken «Adoptert og forlatt», skrevet sammen med journalisten Tove Lie. I arbeidet med boken reiste han tilbake til Colombia for å undersøke røttene og adopsjonshistorien sin. Reisen handlet både om familie, identitet og spørsmålet om hvor «hjem» egentlig er. Vendepunktet kom gradvis. Skadberg framhever særlig betydningen av én trygg voksen som så ham, trodde på ham og ga ham opplevelser av mestring. I 2012 utviklet han det han kaller «Alexanders metode», og begynte senere å bruke erfaringene sine i foredrag.

Hovedbudskapet hans er ikke bare hva som gikk galt, men hva andre kan lære: Utagerende atferd kan være et uttrykk for smerte og utrygghet, og et barn trenger å bli møtt med nysgjerrighet og forståelse - ikke bare korreksjon. Han mener åpenhet, stabile relasjoner og det å bli tatt på alvor kan være avgjørende for å bryte et destruktivt mønster. Opplysningene bygger i stor grad på hans egen offentlige fortelling, blant annet på hjemmesiden hans, i TV 2s intervju om adopsjon og i omtalen av «Adoptert og forlatt» hos ARK.