Ammoniakk som drivstoff: – Stopp pengesløseriet

Stopp pengesløseriet og hør hva rederiene selv mener om ammoniakk som drivstoff på skip!

I Kystens Næringsliv står det at rederiene ikke har tillit til hydrogen og ammoniakk som drivstoff til skip. Enova har til sammen delt ut én milliard kroner til landstrømanlegg, men det er få redere som satser på grønn ammoniakk som hoveddrivstoff.

Kystens Næringsliv oppsummerer slik: Rederiene har liten tro på hydrogen og ammoniakk som drivstoff til skip, ifølge Rederiforbundets konjunkturrapport.

Enova forsetter likevel å øke støtten til hydrogen- og ammoniakkprosjekter med over tre milliarder kroner, brukt i fjor. Noen rederier foretrekker karbonfangst og metanol, kombinert med batterier framfor ammoniakk som drifstoff. Rederier som Grieg Maritime Group, ser for seg en fremtid med en miks av ulike drivstoff.

Per nå er det 15 ammoniakkfartøyprosjekter, 14 hydrogenprosjekter og seks produksjonsprosjekter som fortsatt er under utvikling og som har fått støtte fra Enova, oppsummerer Teknisk Ukeblad.

I Kystens.no av 4. mars står det: Redere er luta lei. Myndighetene har ikke nok maritim kunnskap. Redere er oppgitt over myndighetenes kjærlighet for støtte til ammoniakk- og hydrogendrivstoff.

Jeg er litt fed up av satsingen på umoden teknologi», sier Lars Conradi Andersen hos Rem Offshore. For mens karbonfangst, metanol kombinert med batterier og moderne varianter av sugeseil blir mer og mer aktuelt blant rederne, mister bransjen troen på hydrogen og ammoniakk som miljøvennlig drivstoff.»

I Simon Møgster Shipping er de 100 prosent enig med sin kollega i Rem Offshore. Det er stort søkelys på grønne drivstoff som ammoniakk, men vi mener dette drivstoffet vil være for tidlig for skipsfarten de neste 10 årene», sier operasjonsingeniør Magnus Møkster til Kystens Næringsliv. Rederiet går mot strømmen og satser 150 millioner kroner på ny drivstoffpilot da de ser utfordringer med ammoniakk som drivstoff. Nå bygger rederiet om et av sine LNG-drevne skip med ny Wärtsilä-teknologi. Studien Møkster viser til, sier at det er praktisk mulig å fange opptil 70 prosent av CO2-utslippene ved å bruke karbon-fangst med aminosyrer. Dette kan være en kostnadseffektiv løsning sammenliknet med ammoniakk. Stavanger-rederiet har fått tilsagn om Enova-støtte til karbonfangst-prosjektet som pilotprosjekt gjennom støtteprogrammet Banebrytende maritim teknologi», men de mener at rederier som vil satse på ammoniakk, får de fleste fordelene. Planen er å installere karbonfangstanlegg på rederiets første skip sommeren 2026. Magnus Møkster mener det er svært uheldig at enkelte teknologier prioriteres av Enova med egne program som hydrogen og ammoniakk og at ammoniakk-tildeling i 100 millionersklassen kan bremse framgangen av andre drivstoffer som er utslippsfrie. Løsninger som grønn ammoniakk, krever enorme mengder strøm, og prosessen medfører et energitap på opptil 80 prosent fra fornybar kraftkilde til propellene på skipene.

Derfor seiler nå, bokstavelig talt, seil opp som et av drivstoffene det satses på blant flere rederier. I Kystens.no av 12. mars ser du Odfjells kjemikalietanker seile ut fra Antwerpen, drevet av fire 22 meters høye sugeseil. Drivstoffgevinsten kan bli stor om flere av flåtens skip får slike seil.

Når jeg nå har klargjort det enorme kraftsluket som vil gå med til en eventuell ammoniakk-produksjon i Sauda, samt energitapet på 80 prosent fram til skipets propeller, tror jeg nok at vi er enige om at dette vil bli et meget kostbart drivstoff for skipsflåten. I tillegg krever drivstoff-tankene for ammoniakk tre ganger større plass enn tanker for oljebaserte drivstoff. Dette vil jo medføre at lastekapasiteten til skipene blir kraftig redusert. Rederiene vil jo bruke denne plassen til last som de tjener penger på.

Det enorme kraftsluket vil utvilsomt føre dagens strømpriser i NO2-området opp i skyene. Hva med Blåsjømagasinet som var ment å være et magasin ved tørre år som det utvilsomt blir flere av i fremtiden? Hvilke politikere skal kunne se befolkningen i øynene når dette skjer?

Det er du og jeg som må betale for galskapen. I 2024 subsidierte staten ved Enova denne industrien med over 1 milliard, eller 1.000 millioner, kroner. Forskningsleder Anders Valland i Sintef uttalte i 2021 at ammoniakk er et guffent stoff som både er giftig og etsende. Han er på langt nær sikker på at det er fremtidens drivstoff for skipsfarten.

Thormod Gilje