– Enorm sløsing å stenge funksjonshindrede ute fra arbeidslivet

Sysselsetting blant mennesker med funksjonshindring er halvparten av sysselsettingen i resten av befolkningen, og dette gapet er større i Norge enn i andre land vi liker å sammenligne oss med. I dagens Norge har vi lav arbeidsledighet og et godt arbeidsmarked. Alt burde ligge til rette for økt inkludering av funksjonshindrede i lønnet arbeid. Likevel har vi stått på stedet hvil de siste 20 årene, og vi fortsetter å sløse med kompetanse, produksjon, skatteinntekter og trygdeutgifter.

Å inkludere flere i arbeidslivet er nemlig ikke veldedighet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Beregninger viser at en økt sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelser kan gi gevinster i milliardklassen. Samtidig som den enkelte får mulighet til et bedre liv.

For å lykkes må fysiske, men også holdningsmessige barrierer ryddes av veien. Funksjonshindrede elever skal også møte forventninger. Funksjonshindrede studenter skal forvente universelt utformede digitale plattformer i studiet. Personer med restarbeidsevne må ha stillinger å søke på. Funksjonshindrede arbeidssøkere må ikke få halvert sjansen til å bli kalt inn til intervju fordi han sitter i rullestol.

Et helt grunnleggende spørsmål blir: Hva slags arbeidsliv vil vi ha om ti år? Et arbeidsliv der vi fortsetter å uføretrygde mennesker med restarbeidsevne, mens bedriftene roper etter arbeidskraft? Eller et arbeidsliv der mangfold og inkludering faktisk er reelle verdier – og hvor alle får muligheten til å bidra med sin kompetanse?

Svaret burde være enkelt. Men da må vi slutte å behandle inkludering som en tilleggsoppgave og begynne å se det som det det er: en nøkkel til å sikre både velferdsstatens bærekraft og et mer rettferdig samfunn.