– Flertall for nei? En kikk på meningsmålingen om ammoniakkfabrikk

Flere politikere og innbyggere henviser til meningsmålingen om etablering av ammoniakkfabrikken for å argumentere at flertallet i Sauda er imot ammoniakkfabrikken. De understreker at flere svarte “nei” enn “ja”, og forskjellen mellom ja- og nei-svarene er statistisk signifikant. Men er det så enkelt?
I hvilke tilfeller gir en meningsmåling riktig» resultat? For å generalisere fra de 1000 som svarte til hele Saudas befolkning må to grunnregler være oppfylt: Alle må ha lik sjanse til å bli valgt (det fikk de, Opinion valgte telefonnummer tilfeldig), og utvalget må ikke være skjevt. Vi kan ikke vite om utvalget i meningsmålingen om etablering av ammoniakkfabrikken er skjevt eller ikke. Men vi vet om potensielle utfordringer med denne meningsmålingen, som gir grunn til å være forsiktige med å trekke store konklusjoner.
Problem 1: Ikke-svar (Non-response). Opinion måtte ringe 1726 personer for å få 1000 svar (Hvor går veien videre etter meningsmålingen?). Forskning viser at folk som svarer telefonen ofte skiller seg fra de som ikke svarer. I en sak som denne vil folk som er sterkt engasjert i et tema svarer oftere enn folk som er mindre opptatt av saken. De som er mot etablering av ammoniakkfabrikken har utvist et engasjement utenom det vanlige og tok sannsynligvis telefonen i større grad enn andre, spesielt i forhold til de som ikke vet eller ikke er engasjert i saken. Det påvirker resultatene.
Problem 2: Organisert mobilisering. Alle» som følger med i lokalavisa og sosiale medier visste om meningsmålingen på forhånd. Opinions telefonnummer ble publisert og folk ble oppfordret til å lagre det og svare. Igjen bidrar dette til at de organiserte og engasjerte svarer på meningsmålingen i større grad. Problem 1 og 2 kan ha ført til at nei-siden ble overrepresentert i utvalget.
Problem 3: Spørsmålsstillingen. Kommunestyrets oppsett introduserte ytterligere skjevhet i resultatene. De som har tatt et standpunkt i saken går videre til andre runde med spørsmål om etablering av ammoniakkfabrikken. Dette utvalget er ikke tilfeldig utvalgt, men består kun av folk som har sterke meninger. Gruppen skiller seg altså systematisk fra befolkningen i Sauda. Det stemmer at i dette utvalget er forskjellen mellom mot og for etablering av ammoniakkfabrikken signifikant. Men hvis utvalget ikke er representativt for Saudas befolkning, spiller det liten rolle om forskjellen er signifikant eller ikke.
Hva skjer hvis vi ser på hele utvalget (uten spørsmål om standpunkt)? Bildet er ikke så tydelig lenger: 45-51 prosent er negative, 29-35 prosent er positive og 17-22 prosent vet ikke. Dette viser ikke et klart flertall imot, men at cirka halvparten er imot og halvparten er for eller vet ikke.
Samtidig som betydningen av meningsmålingen overdrives, overses viktige stemmer i debatten: Funksjonsnedsettes råd har vedtatt reguleringsplanen enstemmig. Ungdomsrådet var ikke vedtaksdyktig i sitt siste møte, men har gjort sitt standpunkt flere ganger tydelig at de er for etablering av ammoniakkfabrikken. Eldrerådet stemte mot reguleringsplanen med minste margin (3 mot 2). Hvorfor spiller disse vurderingene en så liten rolle i den offentlige debatten?

Sabine Otto-Rød

[1] Opinion påpeker eksplisitt på rapportens første side at kommunestyrets spørsmålsformulering inneholder betydelige metodiske utfordringer. Opinion hadde anbefalt å forkaste standpunkt-spørsmålet. I tillegg hadde Opinion anbefalt å endre til et ja/nei-svaralternativ om etablering med en skala fra 1 til 5 for å få tak i hvor sterke svarene var.