Lesarinnlegg
– Messias Herren, en julehilsen
“Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.” Lukas 2:10
Ja, vi vet det jo. Vi som har levd noen år. Vi har hørt juleevangeliet mange, mange ganger. Om vi ikke kan det ordrett så kan vi det likevel. Ingen overraskelser og ingenting nytt. Heldigvis. Likevel er det ikke trettende å høre det. Det er for vakkert til det. Jeg blir jo heller aldri trett av å se solen stå opp på en blå himmel over hvite fjell. Slik er det også med juleevangeliet. Det er vakkert som tørr nysnø på trærne. Det er den vakreste fortellingen og overgås kun av fortellingen om at en dag kommer himmel på jord.
Så – hva er det vakre? Josef og Maria, to unge mennesker på reise. Fra Nasaret til Betlehem, slitne, trøtte, trenger sårt et sted å overnatte. Maria, høygravid og ingen plass i herberget. På leting etter ly og tak over hodet. Langt hjemmefra og alene. Situasjonen er vanskelig, krevende. Så kommer riene. Ubeleielig nok. Eller? Var det kanskje slik Faderen ville det skulle være? Dette ble uansett inngangen Guds sønn, frelseren fikk. En stall og en krybbe. Og det måtte skje i Betlehem. For profeten Mika hadde talt: “Du, Betlehem, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.” Det er storslagent vakkert. At herskeren, Guds sønn, Messias Herren, ikke ble født inn i verdens kongerekker, blant rikfolk og betydningsfulle mennesker. Heller ikke ble han født i datidens verdens hovedstad. Nei, det ble et lite ganske ubetydelig sted, Betlehem.
Gud fant det for godt å gjøre dette, som alt annet, på sin måte. Paulus sier det samme i Korinterbrevet: “Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.” Slik er det. Gud løfter opp små, ubetydelige mennesker og steder. Det som ingenting er, ja det som er foraktet, det kan Gud forvandle og forevige på sin måte. Det er Guds verk og Guds metode.
Juleevangeliet er vakkert fordi det skinner et himmelsk lys over jorden. Det er himmelens herlighet som gir håp til mennesker. Alt som er i verden og av verden er forgjengelig. Det som er av Gud er evig. Guds himmel før Kristus var langt borte. Det var ingen frelser. Før denne dagen var verden var uten håp. Uten lys. Uten en himmel. Men nå. Nå er frelseren født. Gud gjestet jorden. Himmelen kom nær og frelseren åpnet en dør.
Messias Herren! Frelseren! Hva frelser frelseren fra? Det er mange ting jeg gjerne vil bli frelst fra. Maktmennesker og selvopptatte politikere kan jeg tenke meg å bli frelst fra. Dårlig råd eller direkte fattigdom? Kanskje jeg ønsker å bli frelst fra vrange mennesker som svermer rundt i min omgangskrets? Eller sykdom og plager?
En frelser er født. Jo, han gjør under og mirakler. Men frelseren kom for å frelse fra det som er hvert menneske sitt virkelig store problem. Det som er for stort til at vi kan gjøre noe med det selv. Synden. Synden som ødelegger og fører i fortapelsen. Synden som stenger mennesket borte fra fellesskapet med Gud. Synden som legger verden i mørke. Vi trenger en frelser som frir oss fra dette ondet. Han er kommet. Kristus Herren er her.
Engelen proklamerer at det er en stor glede for alt folket. Derfor er juleevangeliet vakkert. Himmelen åpnes og mennesket får i Kristus fred med Gud. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» En større gave kan ikke et menneske få. Syndens pris er betalt, det er tilgivelse og nåde å få og himmelen er åpen for den som vil.
Kom til Kristus, fall ned og tilbe. Ingenting er vel vakrere enn det.
Å hellige natt, å hellige stund for verden
Da menneskesønnen til jorden steg ned
For å sone verdens brist og synder
For oss han dødens smerte led
Og håpets stråle går gjennom verden
Og lyset skimerer over land og hav
Folk, fall nå ned
Og hils glad din frihet
Å hellige natt
Du frelse til oss gav
Å hellige natt
Du frelse til oss gav
Jussi Björling
Julehilsen Kjetil Mæhle