Borghild Roald om ungdomsår i Sauda og korleis medisinen tok henne

Sauda sogelag åpna tysdagens møte med å synga Reidar Dyre sin song, Sauda mi heimbygd. Kveldens gjest, Borghild Roald, syntest teksten passa perfekt for båt- og bussturen hennar frå Stavanger til Sauda. Medisinen tok meg, var tittelen på føredraget kor ho hadde fått hjelp av Hans Egil Rydningen (lokale utklipp) og Legeforeningen.

Familien Roald hadde budd i Sandnessjøen, Oslo, Kristiansund, Ålesund og Bergen før dei kom til Sauda sommaren 1957. Bakgrunnen for all flyttinga var kirurg, Helge Roald, sitt ønske om å jobba på eit mindre sjukehus med god kompetanse. Det var legemangel, og Roald var sterkt imot Karl Evang sine planar om å senda ferske legar utan praksis til små sjukehus.

Kvifor kom så familien Roald til Sauda sjukehus, den gong med 27 senger? Etter å ha sett EFP si utlysning kontakta han kollegaane, Olav Ingar Ness og Dagfinn Moe. Dei søkte på stillingen saman, alle for ein eller ein for alle, som Borghild uttrykte det. Me veit at dei med sine ulike spesialfelt fekk jobben av EFP som måtte ha kirurg og skadestove ved ulykker. Legane i Sauda hadde også høgare løn enn legar andre stader, og overlege Roald hadde autoritet, men var samstundes omgjengeleg med pasientane, i alle fall slik eg minnest mine tre veker som pasient i 1962.

Borghild nemnde også gynekolg Hausken (64-66) og radiologane Helge Helle-Valle (62-63) og Hans O. Riddervold (67-68) som gav sjukehuset brei kompetanse. Med sjukehuset som næraste nabo blei heile familien Roald engasjert i livet der. Då søstrene, Synnøve og Borghild, blei 14-15 år, blei det sommarjobb på sjukehuset, først på kjøkken og seinare med vasking. Borghild sitt møte med ei sju år gammal jente blei avgjerande for yrkesvalet. Far spurte om jeg kunne spille Ludo eller lese for henne, og vi ble godt kjent. En dag måtte hun reise til Oslo, og på mitt spørsmål fortalte pappa at jenta kom til å dø. Da bestemte jeg meg for å bli lege, aller helst barnelege.»

Fra sine åtte år i Sauda hadde Borghild gode minner fra skolen, hytta i Svandalen og Speideren hvor mora, Tuppen, var blant drivkreftene bak Speiderhuset. Etter et år som AFS-student i USA og examen artium i Sauda i 1965 dro Borghild til Oslo og medisinstudier med påfølgende turnustjeneste i Hammerfest og Lofoten (71-73) Deretter ble det Radiumhospitalet og Rikshospitalet med spesielt fokus på patologi. Med engasjement fortalde ho om starten på moderne medisin i 1824 og den utrulege utviklinga i ettertid. Me fekk også ei kort innføring i mikroskopets vakre verden» og den nye kunnskapen om kreft hos barn. Tidlegare døydde 80 prosent av dei rundt 200 barna som årleg fekk kreft i Norge, i dag blir 80 prosent friske.

Do science and see the world,” var hennar offensive slagord for internasjonal forskning. Det var tydeleg at Borghild elska faget sitt, og i tillegg til å vera stolt farmor til seks var 77-åringen framleis aktiv i internasjonale forskningsprosjekt om for eksempel svangerskapsforgiftning og ferskvatnparasitt i Afrika. Medisin- og helsehistorie var siste spesialfelt som dei 75 frammøtte på Eldresenteret fekk høyra om.

Kåre Rød – ref.