Ein del av konkurranseturnarane som herja på resultatlistene på 60-talet samla før konkurranse. Frå venstre: Willy Solberg, Sverre Magnus Sivertsen, Bjørn Ljung, Ingvar Nørgård, Bernt Jarle Dolmen, Leif Stråtveit, Jan Ole Rød, Kåre Rød og Knut Saua.
Ein del av konkurranseturnarane som herja på resultatlistene på 60-talet samla før konkurranse. Frå venstre: Willy Solberg, Sverre Magnus Sivertsen, Bjørn Ljung, Ingvar Nørgård, Bernt Jarle Dolmen, Leif Stråtveit, Jan Ole Rød, Kåre Rød og Knut Saua.

Frå konsentrasjonsleir, industrireising og streik til joggebølge og turn

Sauda sogelag sitt 42. årsskrift følger fleire historier heilt inn i vår tid. Det er eit vellukka trekk.

Publisert Sist oppdatert

Sauda sogelag har sidan 1980 gleda saudabuen med sine årsskrift. Denne veka kom 2022-utgåva i handelen. Årets bok femner vidt i emne, ikkje fullt så vidt i tid. Likevel byr dei 200 sidene med nærare 30 artiklar – litt etter korleis ein reknar – på ein rikhaldig meny med ulike perspektiv og lokalhistoriske skildringar.

Sauda sogelag er igjen bokaktuelle – denne gongen med årsskrift nummer 42.

Rød & Rød

Skriftsamlingane til Sauda sogelag kan samanliknast med rikhaldige julebordsbuffear der alle har sine eigne favorittar. Ulike tema og ulike forfattarar fenger ulikt publikum, der også interessene og bakgrunnen til den som les speler inn.

For ein over middels sportsinteressert lesar blir fort årets bidrag frå brørne Jan Ole og Kåre Rød ståande som dei største godbitane.

På 1940- og 50-talet briljerte turnarar frå Sauda i norgestoppen i tillegg til å hevda seg på internasjonale arenaer. På 1960-talet og utover, etter at den nye Turnhallen stod klar til bruk, mønstra Sauda Turn ei rekke dyktige juniorturnarar. Jan Ole Rød sin artikkel om konkurranseturn i Sauda i 1960-åra gir eit spennande innblikk i lokal idrettshistorie for ikkje så alt for lenge sidan.

Endå lenger fram i tid går Kåre Rød i sin artikkel om jogge- og langløpsbølga som nådde Sauda på slutten av 1970-talet og som har bølga att og fram sidan då. Med eit tjuetal lokale kjelder og referansar som krydder har Rød skrive ei lesevennleg sak om lokale maratonløparar og andre milslukarar i 40 år – heilt fram til i dag.

Ein litt meir sosial del av joggebølga hadde for øvrig Grete Waitz-løpet» som sitt årlege høgdepunkt. Sauda sende i fleire år ein solid delegasjon til Tigerstaden for å delta i løpet, med reise organisert av Ellen Løkke Øvrebø og Øvrebø Sportsreiser». Dette blir fornøyeleg skildra i årsskriftet av Wenche Pleym.

Gripande krigshistorie

Då andre verdskrig braut ut, var John Thomas Fearnley Oxaal direktør ved E. F. P. Co & Ltd. sitt smelteverk i Sauda. Historia om korleis han motarbeidde den tyske okkupasjonsmakta og til slutt blei arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der han døydde, er velkjend.

I ein artikkel i årsskriftet har Roar Lund imidlertid fått tilgang til private brev Oxaal sende frå fangenskap, først i Stavanger, så på Grini og seinare i Tyskland.

Artikkelen til Lund, illustrert av utdrag av breva, byr på ei sterk historie med nye perspektiv frå krigsåra.

Lund, som inntil i fjor hadde rolla som skriftstyrar, har også sett med kritisk blikk på den kursplandelte ungdomsskulen i Sauda på 1960-talet. Sauda-skulen blir også skildra med Vigdis Lian og Svein Helgesen sine perspektiv.

Importert stoff

Sommaren 2022 kunne media for første gong på meir enn 50 år fortella om streik ved smelteverket. I årets årsskrift blir ein artikkel om den store streiken i 1962 frå vekebladet Aktuell» gjengitt. Både denne og høgreavisa Stavangeren» sine 1916-skildringar om industrireisinga i Sauda kjem i ei uvant innpakking. Historiene er ikkje nye, men skildra gjennom andre briller enn ein er vant til.

Skriftstyrar for årets bok er Kirsten Hellerdal Fosstveit. Frå hennar penn kjem mellom anna eit blikk på den kjende landskapsfotografen Anders Beer Wilse sine besøk i Sauda. Wilse har gjennom kameralinsa vore ein av Norges viktigaste historiefortellarar, og fotografia hans er verdifulle bidrag til lokalhistoria også i vårt distrikt.

Årsskriftet for 2022 er trykt i eit opplag på om lag 650 eksemplar.

Kalhagen og Øyra. Ukjent årstal, men truleg ein gong på byrjinga av 1930-talet.
Powered by Labrador CMS