Éin av tre ukrainarar som har komme til Norge dei siste to åra, seier dei ønskjer å bli. Over halvparten er usikre på om dei vil returnere når krigen er over.
Det er ein auke sidan i fjor då berre éin av fem ukrainarar sa at dei ønskte å bli verande i Norge etter slutten av krigen. Det viser ein rapport frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (Imdi).
Sidan Russlands fullskalainvasjon i Ukraina 24. februar 2022 har nesten 69.000 ukrainarar fått innvilga kollektivt vern i Norge.
Fleirtal ønskjer kva jobb som helst
64 prosent av dei som er spurde i rapporten seier dei deltek i introduksjonsprogrammet, 20 prosent har allereie fullført og 6 prosent seier dei planlegg å delta.
84 prosent ser seg sjølve som sysselsette i framtida viss opphaldet i Norge blir langvarig. Dei fleste respondentane synest også det er viktigare å få seg kva jobb som helst enn ein jobb som er relevant for tidlegare utdanning og kvalifikasjonar.
Må forsørgje seg sjølv
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) seier regjeringa forventar at ukrainarar deltek i arbeidslivet og lærer seg språket slik at dei raskt kan forsørgje seg sjølve.
– Det er bra for kvar enkelt og for samfunnet. Eg er glad for at rapporten frå Imdi viser at ukrainarar ønskjer det same. Arbeidsplassen er den viktigaste arenaen for integrering, språktrening og inkludering i fellesskapen, seier ho.
Eit problem for ukrainske flyktningar er at dei har svake engelskkunnskapar. Berre tre av ti ukrainarar som har svart på undersøkinga, meistrar engelsk godt nok til å gjere seg forstått.
Samtidig seier heile 59 prosent av dei som har fått opphald i Norge at dei har fullført høgare utdanning i heimlandet.
To tredelar av dei som har komme, er i arbeidsfør alder, mellom 18 og 65 år og 60 prosent av dei ukrainske flyktningane er kvinner.
Nettverk i Norge
Direktør Libe Rieber-Mohn i Imdi seier flyktningane oppgir tre hovudårsaker til at dei vel Norge i staden for andre land.
– Dei er opptekne av at dei i Norge får oppfylt rettane sine til kollektivt vern og opphald. Dei meiner Norge er eit betre val enn andre land fordi dei får fleire moglegheiter her. For det tredje oppgir mange at dei har nettverk i Norge frå før, seier ho.
Rapporten er utarbeidd av By- og regionforskingsinstituttet NIBR ved Oslomet.
@ntb
