Set fylkeskommunen nynorsken i skvis?

Kvart år går over 10.000 elevar ut av grunnskulen i Rogaland. Altfor mange av dei skifter frå nynorsk til bokmål i møte med den vidaregåande skulen.

Derfor hadde Rogaland Mållag store forventningar til at den nye opplæringslova ville komma med tydlege verkemiddel, tiltak og prioriteringar for å snu denne utviklinga. Rett nok skal læremiddel (lærebøker) liggja føre til same tid på begge målformer.

Men lovutkastet har ikkje slike mål for læringsressursar. Slik skulekvardagen er i dag, er lærebøker berre ein del av læringsressursane. Ein stor del av undervisninga skjer ved bruk av digitale plattformer, appar og andre digitale program. Og dei er i liten grad, om i det heile, tilgjengelege på nynorsk.

Om det ikkje blir endring i lovteksten, vil det vera ei klar diskriminering av nynorskelevane i skulen i Rogaland og for den del i heile landet.

Rogaland Mållag forventar at Rogaland fylkeskommune arbeider for å endra ordlyden i paragraf 15-3 og legg til 9 – ni fattige ord.

Paragrafen vil dermed lyda slik: Skulen skal bruke læremiddel og læringsressursar som er utvikla til bruk i opplæringa og som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris.»

Desse NI orda kan vera avgjerande for nynorsken si framtid.

Derfor spør årsmøtet i Rogaland Mållag, som var på Jelsa sist i april, eigaren av dei vidaregåande skulane i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og fylkesordføraren:

• Prioriterer Rogaland fylkeskommune at flest mogleg skal halda på sitt opphavelege mål gjennom vidaregåande skule? I så fall, seier fylkeskommunen klart ifrå til Stortinget om at paragraf 15.3 må endrast?
• Og kva verkemiddel, planar og tiltak har Rogaland fylkeskommune sjølv til å bidra til at langt fleire vel å ta med seg nynorsken vidare i livet etter fullført vidaregåande skule?

Einar Schibevaag, leiar i Rogaland Mållag