Veka som gjekk (utanfor Sandeid)
Eg er blitt 41 år gamal. Eg kjenner meg likevel ikkje spesielt gamal, sjølv om det i nokre bestemte situasjonar er heilt tydeleg at det er nettopp det eg er.
Ein av desse situasjonane er når musikk blir eit samtaletema. Kven svarte er Lil´ditt og Missy datt, og kva har Kygo, Kiddo og TIX tilført musikkhistoria, anna enn ubetydeleg støv på skoa som ein gong blei fylt av Hendrix, Joplin, Lennon og Morrison? Du forstår teikninga. Gretten, gamal mann.
Ein annan samanheng der eg kjenner meg gamal, er når eg ser korleis skulebarn har det i dag. Det er annleis å vere skulebarn no, enn det var då eg sjølv var sju år gamal. Den gong stilte vi opp i stram givakt ved sidan av skulepulten kvar morgon, klar for morgonbøn og to salmar, før dagens første skuletime kunne settast i gang. Reknestykke og lekser blei skrivne med kritt på tavla, og matpausen blei starta og avslutta på same måte som sjølve skuledagen, med ærefrykt og folda hender.
I dag blir lekser utlevert digitalt, gjort på Ipad og levert tilbake i Showbie-appen. Element frå ulike fag blir smelta saman i tverrfaglege opplegg som gir ungane innsikt, samanheng og forståing. Då eg var liten, var det stolte augeblikk kvar gong eg kunne gå fram til lærarinna og seie ”No har eg skrive ut heile skriveboka, så eg treng ny.” Ingen visste kva ”tverrfagleg” betydde, og tulla du på skulekjøkkenet, fekk du melding i meldeboka.
Nei, eg er som sagt ikkje gamal. Ikkje endå. Men eg er klar for å bli det. Eg har førebudd meg på alderdomen. Då skal eg dvele, surmule og betale med mynt i butikken. Då skal eg stå klar til å ta snørrungar som kastar snøball på ruta mi. Eg skal hytte med nevane, kjefte og smelle, og eg skal kverulere. ”Ikkje gå på plommeslang hos Isaksen. Han er ikkje riktig klok” skal dei seie, medan eg sit komfortabelt i godstolen med noko godt i glaset og Neil Young på øyrene. Det skal bli ei sann fryd.
Medan eg ventar på alderdomen, får eg halde meg nokolunde oppdatert på kva som skjer i den store verda. Her er eit par saker eg la merke til denne veka.
* Drangedalsposten skriv denne veka at koronapandemien ikkje bare har gitt næringslivet store utfordringar. Ei anna gruppe opplever nemleg også ei vanskeleg tid, nemleg innbrotstjuvane. Avisa skriv at sidan folk stort sett held seg heime, har tjuvane måtta finne nye metodar for å få kvardagen til å gå rundt, noko som har auka talet på innbrot i blant anna garasjar og bodar. Om det er vurdert å sette inn statlege støtteordningar, er ikkje nemnt i artikkelen.
* Då ein kinesisk milliardær gjekk ut i alle verdens medier og søkte etter kandidatar til å bli med på ei reise til månen, var den bergenske debattanten og humoristen Dangfart Tønnesen raskt på plass med sin kommentar: ”Kari Jaquesson. Eg spanderar.”
* Dramatiske nyheiter frå Os & Fusaposten denne veka: ”Ingen radiobingo på eit halvt år”.
* Avisa Nordlys serverer følgande nyheit: ”Tromsømann (46) gikk berserk i eget utdrikkingslag – banket opp kamerat så han fikk øresus og uklart syn.” Med tanke på val av ektemann, tenker eg det er sannsynleg at også den blivande brura har vore plaga med uklart syn.
* Sylvi Listhaug seier denne veka til VG at ho tenker å gi frå seg odelsretten til familiens gard på Sjøholt på Sunnmøre. Ho meiner det ikkje vil vere muleg å kombinere gardsbruk med ein jobb som leiar for Framstegspartiet. Eg er redd Listhaug med den avgjerda kan seie frå seg den beste mulegheiten ho har til å bli ein samlande leiar, sjølv om det då dreier seg om samling av mjølkekyr.