COLOURBOX12332313

Veka som gjekk (utanfor Sandeid)

Det ringte ein kar til meg for eit par dagar sidan. Han gav meg både skryt og kompliment for at eg var den personen han ville ha tak i. Eg blei litt overraska over den euforisk glade responsen på at eg kunne mitt eige namn, så eg gløymte å høyre etter då han sa kor han ringte frå.

Publisert Sist oppdatert

Han prata både fort og lenge, og eg fekk med meg nokre ord. ”Data inkludert”, ”abonnement” og ”billigare” var nokre av dei. Eg antar at han ville lokke meg over på ein ny mobilavtale. Eg la frå meg telefonen ei stund for å hente meg noko å drikke, og han var langt ifrå ferdig då eg kom tilbake.

For å gi den stakkars mannen mulegheit til å puste, braut eg inn, og spurte om han ikkje kunne gå vidare på ringelista si. Han ignorerte galant innspelet mitt, og det blei heilt tydeleg at eg kom til å sitte lenge i telefonen om eg ikkje gav han eit klart nei.

– Du, eg seier nei takk. Eg betalar mindre i dag, så dette treng vi ikkje bruke meir tid på.

– Ein lite augneblink, Andreas, så skal eg sjå litt på tala her… Ja! Eg har mulegheit til gi deg litt meir data inkludert til den same prisen. Det blir vel bra?

– Så det tilbodet du skrytte sånn av i stad, det var ikkje så godt likevel?

– Jo, men vi vil jo veldig gjerne ha deg med. Skal vi si at dette er ein avtale då?

– Nei, det skal vi ikkje, og eg har eit anna spørsmål. Har ikkje eg reservert meg mot telefonsal?

– Som privatperson har du det, men vi ringer fordi du har eit spannande enkeltpersonsføretak innan … skal vi sjå … marknadsføring, som vi gjerne vil ha med oss på laget.

– På laget? Eg har ikkje hatt aktivitet i det firmaet på fleire år.

– Okei? Men vil du slå til på tilbodet?

– Nei, eg har telefon gjennom jobben.

Sånn gjekk den samtalen, og med det kunne eg med eit smil om munnen kome meg tilbake til avisspaltene, der det denne veka var opptil fleire godbitar å nemne. Her er nokre av dei:

* Avisa Fremover frå Narvik har denne veka følgande overskrift: ”Margrethe tok tre slurker. Så eksploderte ansiktet i betennelse – Huden begynte å boble”. Nordlendingane er rett nok kjende for å lage spenstige brygg heime, men her må nokon ha feilberekna grovt. Eg lurer likevel mest på kvifor ho ikkje stoppa etter den første eller andre slurken.

* Bloggaren Stina Bakken røper denne veka at ho skal slutte med blogging og Youtube-videoar. – Eg skal fortelle kvifor på Instagram, seier ho. Eg kan nesten ikkje vente.

* Bergens Tidende skriv torsdag at ein mann iført grå joggebukse og svart hettegenser skal ha blotta seg for ein forbipasserande person. Også blottarar tenker smittevern, for mannen hadde ifølge vitnet også munnbind på seg. Om det finst noko som heiter ansvarleg blotting er eg usikker på, men saka får meg til å tenke på ein songtekst som blei skriven i Bergen på åttitalet. ”De kalte meg en blotter, og holdt meg fire døgn. Jeg hadde på meg votter. Det var forbannet løgn.”

* Eg har ofte irritert meg over at avisene lager såkalla clickbait-overskrifter som bare har til hensikt å få folk til å klikke seg inn på artiklane, uansett kor uinteressante dei er. Dei skriv ”Sjå kva som gøymde seg bak sofaen” i staden for ”Fann edderkopp bak sofaen”. Dei skriv ”Du gjer vel ikkje dette når du vaskar bilen?” i staden for ”Stålull øydelegg lakken”. Det er viktig å ikkje røpe kva poenget i saken er, for då treng ein gjerne ikkje å klikke. Avisa Nordhordland er tydeleg einig med meg, men eg synest dei drar det litt langt med overskrifta ”Melde bilen stolen og sa at føraren var full – Føraren var edru og bilen var lånt.”

Powered by Labrador CMS