Ettersøkshundar klare for oppdrag

– Me er raske på labben og kan rykka ut for å finna skadeskotne, påkjørte eller sjuke dyr, seier Håvard Rosnes.

Han og Øyvind Ljung har signert avtale med Sporhundsentralen på vegner av det interkommunale hjorteviltutvalet, og er nå klare for å ta på seg oppdrag i Indre Ryfylke.

Karane har i fjor og i år fullført fleire kurs for å få dei nødvendige godkjenningane.

Klare til jakta
I morgon, 1. september, startar storviltjakta. Alle som jaktar hjort, rådyr og elg må ha avtale med ein godkjent ettersøksekvipasje, ein hund og ein førar, som kan rykka ut og hjelpa til med å finna eventuelt skadeskotne dyr. Ein rask søkeoperasjon er viktig for både dyr og jeger. Å finna eit skadeskote dyr og gjera slutt lidingane er ein ting, men ei rask oppsporing hindrar også at det går feber i dyret og gjer kjøtet øydelagt.

I snitt blir det rapportert inn 0,5 ettersøk per år i Sauda. Ifølge statstikkane kan dette vitna om underrapportering og mørketal.

– Me håper at det at me nå er to godkjente ekvipasjar i Sauda bidrar til at folk melder frå og bruker oss. Me kan komma raskt, og kjenner områda, seier Øyvind Ljung.

Håplaust utan hund
Håvard Rosnes sin hund, Pepsi, er ein jämthund, ei svensk elghund-tispe som er fem år gammal. Øyvind Ljung sin svarte elghund Bongo er sju. Begge blir brukt til jakt av eigarane sine, og er ivrige til å søka etter vilt.

– Dei er uvurderlege når ein skal leita opp skadeskotne, påkjørte eller sjuke dyr. I tett vegetasjon og vanskeleg terreng er det håplaust å finna dyra utan sporhund, forklarer Rosnes.

Søker også trafikkskadde
Det er ikkje bare jegerar som kan ha nytte av hjelp frå dei to sporhundekvipasjane. I avtalen Rosnes og Ljung har inngått ligg det også at dei skal rykka ut i samband med påkjørslar av viltdyr og observasjonar av sjuke dyr.

– I snitt er det ti påkjørslar av vilt i Sauda kommune. Me var faktisk nyleg på eit slikt oppdrag i Honganvik. Der var det ikkje blod eller hår å gå etter, men me følgde sporet 500-600 meter, og kunne konstatera at dyret mest sannsynleg hadde klart seg bra. Skadde dyr pleier å legga seg ned og reisa seg igjen fleire gonger etter ei påkjørsel, forklarer Rosnes og Ljung.

Karane har alltid med seg våpen på ettersøksoppdraga sine, dette for å kunna gjera slutt på lidingane til skadde eller sjuke dyr.

Håper å bli brukt
Avtalen mellom dei to saudabuane og det interkommunale hjorteviltutvalet gjer at det for første gong er saudabuar registrert i Sporhundsentralen. Sporhundsentralen blei stifta i 1989 og dekker kommunane Sauda, Suldal, Vindafjord, Etne, Tysvær, Bokn og Sveio, Haugesund og Karmøy. Det er føraren og hunden som par som er godkjent ettersøksekvipasje. Håvard kan altså ikkje dra ut på oppdrag med hunden til Øyvind, eller omvendt.

Håvard Rosnes og Øyvind Ljung blir neppe rike på ettersøksoppdrag. Løna er meir eller mindre symbolsk, og dei får dekka kjøreutgiftene sine.

– Me gjer dette fordi me synest det er kjekt, og fordi me ser nytta av å ha dette tilbodet lokalt her i Sauda. Samtidig er dette viktig dyrevelferd. Nå håpar me at me får oppdrag, slik at hundane får halda ferdighetene sine ved like, seier Ljung.