Støtte til flyplass og Haugalandet

Det har vært mye å gruble på når det gjelder å gi lån til drift av et godt rutetilbud på Karmøy flyplass eller ikke, spesielt nå hvor sparekniven i Sauda for alvor har blitt henta fram. Saken handler for meg til syvende og sist om å være en del av et større felleskap. Et fellesskap som jeg mener vi er helt avhengig av og som jeg har tro på – selv om jeg mer enn en gang har tenkt at Sauda gir mer enn vi får tilbake.

Jeg opplever at dette er i ferd med å endre seg, og slik må det fortsette. I Ryfylkes flotte påskeavis kunne vi lese om Fylkestings-politikere som stiller opp for Sauda både i hurtigbåtsaken og i forhold til Sauda-tunnelen. Det er ingen selvfølge. Det ligger utallige timer med innsats fra flere hold på mange ulike arenaer for å få dette til. Vi klarer ikke å få til slike ting alene. Verden er mye mer komplisert og krevende enn før: de som vil klare seg best framover er de som er gode til å samarbeide. Det er slutt på den tida der en kommune eller en bedrift kan sitte trygt og godt på egen tue.

Kampen om ressurser i fylket og på landsnivå er stor: alle opplever at de sliter på sine områder og at de trenger mer. Og hvis Kolumbus får det som de vil, blir det en ny runde om hurtigbåttilbudet i Ryfylke. Forrige runde ga kommuner på Haugalandet slipp på anløp fordi de så at flere hurtigbåtanløp var viktigere for Sauda enn for dem. Et godt rutetilbud fra Karmøy flyplass er derimot viktigere for dem enn for oss.

For å få gjennomslag er det ikke nok å snakke våre egne saker på inn- og utpust, stå på vårt og kreve at andre gir det vi vil ha – vi må også vise at vi ønsker å være en del av et fellesskap hvor man både må gi og ta.

Og kanskje er det er lurt med en liten realitetsorientering, jeg trenger det iallfall: Det er sjeldent at vår stemme og vårt bidrag er med og velter lasset for de større kommunene. Dette gjelder også i denne saken: vi gir lån per innbygger og til sammen blir det lite sammenligna med bidraget fra de større kommunene. Derfor er lånet til flyplassen sikra uten oss og har slik sett liten praktisk betydning, men vi bør ikke undervurdere de negative konsekvensene for relasjonene våre av å si nei.

Å bygge tillit og vennskap kan ta år, spesielt når det av ulike årsaker har vært skadelidende – slik samarbeidet vårt med Haugalandet har vært. Å ødelegge et godt samarbeidsklima er mye enklere. Det hadde garantert blitt lagt merke til på Haugalandet om de to rikeste kommunene i samarbeidet, Sauda og Suldal, hadde sagt nei til å gi lån ut fra innbyggertall. Samme hvordan vi vrir og vender på det, nyter også vi godt av et godt rutetilbud fra Karmøy flyplass.

Våre ønsker og bidrag er som oftest heller ikke avgjørende i det store politiske spillet og kampen om ressurser. Jeg liker det ikke, men slik er det. På kommunestyremøtet ble det sagt ganske rett ut at det var barnslig å tenke for mye på hvilke konsekvenser en manglende støtte til Haugalandet kunne få for Sauda.

Å forholde seg til hvilke kort en har på hånden og ikke gamble med noe av det viktigste vi har, nemlig støtte fra både politikere og næringsliv på Haugalandet, mener jeg både er voksent og ansvarlig – selv om jeg skulle ønske det var annerledes.

Ønsker dere fortsatt god påske.

Jane Nordhagen Ilstad